Forbrukslån
Forbrukslån

I det du sender en søknad om forbrukslån til banken, vil den gå gjennom en hel del opplysninger. Saksbehandleren vil vurdere inntekten din, gjeldsgraden, eiendeler og tidligere gjeldshistorie. To sentrale ting er hvor mye du tjener brutto i året, og hva du til sammenligning sitter med i gjeld. Disse opplysningene vil banken bruke til å vurdere den totale risikoen de måtte løpe ved å låne ut penger til deg. Basert på risikoen vil banken også bestemme hvilke summer du kan låne og til hvilken rentekostnad. Høy inntekt og stabil privatøkonomi fører alltid til bedre rentevilkår.

Eksempel på bruk av gjeldsgrad

Et eksempel vil være at du ønsker å ta opp et forbrukslån på kr 200 000 med en effektiv rente pålydende 10%. Du har en brutto årsinntekt på kr 500 000, og en samlet gjeld på kr 2 000 000. Deler du gjelden din på inntekt vil du ende opp med et forhold på 1:4, og dette refereres ofte til som gjeldsgraden din. Si at banken din har en policy om at lån over kr 150 000 kun gis til de med gjeldsgrad på 1:3 eller bedre, og at for hvert hakk over dette vil lånesummen reduseres med 10%. I et slikt tilfelle vil du kun få innvilget 90% av hva du opprinnelig søkte om.

Andre metoder banken sitter med

Norske myndigheter vil stille en del sentrale krav til banken som låner ut penger, men bankene vil fortsatt stå helt fritt til å vurdere hvem de ønsker å tilby lån. For eksempel kan banken også vurdere å gi et forbrukslån med høyere renter for å kompensere for en dårligere gjeldsgrad. Her vil det være et proporsjonalt forhold mellom gjeldsgrad og renter. Det betyr at jo høyere gjeld du sitter med sammenlignet med inntekten, desto mer vil du betale i renter for å kompensere for den økte risikoen.